Godt for dyr og røktere

Det nye ammekufjøset på Hakedal Verk er ikke bare et skue for øye. Innvendig sørger moderne innredning og smarte og effektive løsninger for at både dyr og folk stortrives.

PWS HERO Loevenskiold_3.jpg

Løvenskiold-Vækerø

Løvenskiold-Vækerø

TYPE BESETNING

Kjøttfe

BESETNINGSSTØRRELSE

240

– Jeg føler meg mye mer profesjonell i drifta. Dessuten har vi fått en mye lettere hverdag og langt bedre oversikt over besetningen, sier Øyvind Wold. Wold har i ti år vært agronom hos Løvenskiold-Vækerø med ansvar for dyreholdet i bedriften. Hele besetningen, som tidligere var spredt på et gammelt tallefjøs, en ombygd garasje og noen stålhaller, er nå samlet under ett tak. Her kan man legge opp til gode fôringsregimer og ha kontroll på dyras utvikling, helse og tilvekst ved systematisk veiing og andre hjelpemidler.

– Dette er et fjøs med fokus på effektiv mekanisering om gjennomtenkte løsninger, som letter arbeidet og gir bedre tid til å følge opp dyrene, sier produktsjef Tor Homme i DeLaval.

 

240 dyr

Etter to års planlegging startet arbeidet med det nye fjøset etter at kalvingene i besetningen var unnagjort våren 2017. Deretter gikk det slag i slag fram til innflytting i nøkkelferdig bygg 23. oktober i fjor. Løvenskiold-Vækerø inngikk en totalentreprise med Gråkjær som har stått for byggingen, mens innredning og alle tekniske løsninger er levert av DeLaval gjennom Felleskjøpet.

 

Fjøset er på 2 100 kvadratmeter. Det har 160 liggebåser, samt et areal på 250 kvadratmeter med djupstrø. Djupstrøarealet er fordelt med rundt 100 kvadratmeter føde- og sykebinger og 150 kvadratmeter til kalvegjemme. Kalvene går fritt mellom kalvegjemmet og fødebingene.

 

– Kalvene har god plass og vi ser at de trives, sier Wold.

 

Fjøset er bygget for en besetning på 80 ammekyr med fullt påsett, til sammen 240 dyr. Det legges opp til 40 kalvinger om våren og 40 om høsten.

 

Fôrbrettet i midten deler bygget i to. På den ene siden er kyr og kalver, på den andre er det kviger og okser.

 

Dyrevelferd

– Grunntanken med fjøset er god dyrevelferd og at det skal være enkelt å drifte. Det er lagt stor vekt på enkel håndtering og god dyreflyt i og med at vi driver med omfattende veiing, både av kviger og okser, og selger livdyr, forklarer Wold.

 

Det er bygd to gjødselkummer på henholdsvis 1200 og 1500 kubikkmeter, én ved fjøset og én i tilknytning til jordene. Tanken er å spre gjødsel fra kummene med slangespreder.

 

For å tilpasse fjøset til den øvrige bebyggelsen på Hakedal Verk har fjøset blant annet tømmermannspanel og valmet tak. Men for uten at dette har blitt et vakkert bygg, har tanken om at dette skal være en god og holdbar løsning stått sentralt i planleggingen. Det er lagt mye omtanke i at dette skal være et godt fjøs både fra dag én og mange, mange år frem i tid.

 

– Formålet med fjøset har vært å sikre et framtidsrettet og lønnsomt jordbruk ved Hakedal Verk. Det var et stort behov for å fornye driftsbygningene og vi så en mulighet til å kombinere behov for mer norskprodusert kjøtt med våre tilgjengelige innmarks- og utmarksressurser, sier Wold.

 

Jordbruksdriften på Hakedal Verk og de andre av Carl Otto Løvenskiolds eiendommer omfatter rundt 650 dekar gras, 950 dekar beiter og 3000 dekar korn. Besetningen består hovedsakelig av Simmental som er bygget opp på basis av renrasede dyr Løvenskiold begynte å importere på 1990-tallet.

 

I-mek-løsningene

Fjøset har i alt åtte avdelinger. Det gir gode muligheter for å variere fôringen etter dyregrupper. Fôret blandes i en 19 kubikkmeter DeLaval fullfôrmikser. Fra fôrmikseren transporteres fôret med båndutlegger. Om morgenen blandes først en sinkublanding til ett døgns forbruk. Deretter blandes fôret til kyr med kalv som fôres ut to ganger i løpet av dagen. På kvelden blandes oksefôret som tildeles kveld og morgen. Utfôringssystemet er programmert slik at de ulike blandinger går til sine respektive avdelinger. Fôrbrettet ble støpt i 2,20 meters bredde, men Wold har i ettertid kommet til at det kunne vært noe smalere slik at dyra bedre hadde fått tak i alt fôret. De har løst problemet med en liten platting på midten av fôrbrettet.

 

På grunn av elva og grunnvannet rundt gården, var det ikke ønskelig å grave for dypt. I stedet for spaltegulv valgte man derfor betonggulv med kjettingskraper. Skrapene drives av to motor, én på ungdyrsiden og én ved kuene. Da kan motoren ved kuene kjøres manuelt i kalvingsperiodene. Det må tilføres en del vann og møkka røres en gang pr. dag for at den pumpes ut i kummen. Systemet har i følge Wold fungert smertefritt.

 

­– Jeg var spent på hvordan overgangen fra talle til betonggulv og kjettingskraper ville bli i forhold til inseminering. Men kuene viser brunst så det har ikke vært noe problem, sier Wold. Det er for øvrig god kameraovervåking, slik at man kan følge godt med og unngå kalvinger på betongen. De 40 kalvingene i vår gikk veldig bra.

 

Fôrhekken har sveisa fanghekker som kan åpnes i nedkant, som gir bedre sikkerhet. Det er ekstra sperringer for å hindre kalvene i å få hodet inn andre steder. Generelt preges binger og innredningssystemer av god plass med mange muligheter til å svinge og flytte grinder/vegger når dyr skal flyttes. Kalvene har dessuten en egen fôringsfront der de får høy.

 

– Vi bruker ikke mindre tid med dette fôringssystemet, men dyra får ferskt fôr flere ganger. De blir rolige og jeg er ganske sikker på at det er positivt for tilveksten. For at gjødselopplegget skal fungere optimalt er det for øvrig positivt at grovfôret kuttes i mixeren fremfor tradisjonell bruk av rundballer, sier Wold.

Det er svært rolig i fjøset. Takplater demper akustikken, og et avansert LED-lys gir gunstig belysning døgnet rundt. Blant annet kan røkterne bevege seg sikkert om kvelden og natta uten å uroe dyra unødig.

 

Fjøset har mekanisk ventilasjon som taklet både kuldegradene i vinter og varme maidager før dyra ble sluppet på beite i vår.

 

– Vi har fått en generelt bedre helsetilstand og bruker mindre antibiotika enn tidligere. Vi slet med navlebetennelse hos kalvene i det gamle fjøset, men dette er ikke lenger noe problem, sier Wold.

 

– Hvorfor falt valget på DeLaval?

 

– Vi har vært veldig opptatt av det som er inne i fjøset. Det har vært gunstig å ha én leverandør som kan levere alt. Vi er også godt kjent med DeLaval og Felleskjøpet fra før, sier Wold.

 

Lær mer

Les lignende historier

Din DeLaval-kontakt

For generelle henvendelser