Imponert over ny celletallsmåler
– Jeg er veldig nysgjerrig på nye ting, og derfor var det gøy å bli spurt om å teste DeLavals nye celletallsmåler. Den er svært nøyaktig og virker rett og slett enklere å bruke, sier Bjørn Victor Folkvord.
Tekst/ foto: Håvard Simonsen
Folkvord er melkeprodusent i Ramnes i Vestfold og en av seks norske produsenter som har testet DeLavals nye celletallsmåler MCA (Milk Cell Analysis). MCA erstatter DeLavals nåværende modell OCC, og blir lansert over hele verden i mai. Norske melkebønder har med andre ord vært med på å prøve en verdensnyhet.
Den nye celletallsmåleren benytter i prinsippet samme teknologi som brukes i laboratoriemålinger hos de store meieriselskapene. Nøyaktigheten er derfor enda bedre enn hos forgjengeren.
– Jeg må si resultatene virker imponerende. Vi ser celletallsmålingene opp mot melkeprøvene hos Tine, og de er helt like. Nøyaktigheten er minst like god som på måleren vi hadde tidligere, som jeg også var imponert over, sier Folkvord.
Enklere
MCA er tilgjengelig på DeLavals melkeroboter V300 og V310. I likhet med dagens celletallsmåler er MCA plassert i skapet på melkeroboten, men den tar mye mindre plass. Utvendig er nå boksen for celletallsmåleren lik boksen for utstyret til Repro-teknologien. Uttak og analyser av melkeprøvene som tas ut når kuene melkes i roboten er fullstendig automatisert. Det eneste bonden må gjøre, er å bytte beholdere med reagensvæske som brukes til analysene.
– Det er et enklere apparat der mindre kan tette seg eller på annen måte gå galt. Måleren virker rett og slett enklere å bruke. Og når nøyaktigheten er god, er dette bare vinn-vinn. Jeg kommer til å installere den, sier Folkvord.
Folkvord byttet til en DeLaval VMS V310 høsten 2023 med både den «gamle» celletallsmåleren OCC og DeLavals Repro-teknologi for brunst- og drektighetskontroll. Begge deler har han brukt aktivt for å overvåke hygiene- og helsetilstanden i besetningen.
– Jeg har erfaring også med konkurrerende målere, og har skrytt av DeLaval for endelig å ha fått en celletallsmåler som du kan stole på. Når du vet at tallene stemmer, blir du mer avslappet, sier Folkvord etter å ha testet MCA-modellen siden februar.
Valgfritt regime
Bonden velger selv prøvetakingsregime for måling av celletall. Det gjelder hyppighet for standard testing, hyppighet ved intensivert testing og hvilke celletallsnivåer en ønsker skal utløse økt testfrekvens. På denne måten kan en tilpasse målingene til den generelle situasjonen i besetningen og følge opp enkeltindivider.
– Vi har i lang tid ligget veldig gunstig an når det gjelder celletall. Med lite utfordringer i fjøset har jeg ikke sett noen grunn til å ta spesielt hyppige prøver. I testperioden med den nye måleren har vi tatt prøve av hver ku hver femte dag. Hvis målingene fanger opp et høyt celletall, som vi har definert til 350 000, følger vi opp den kua videre. Vi har satt grenseverdien høyt fordi vi har en gunstig situasjon. Men selv om vi generelt ligger lavt, vil vi få utslag for enkelte kuer, for eksempel ved brunst eller andre forhold. Da følger vi opp kua ved å ta prøver fra hver melking helt til celletallet går ned under grenseverdien igjen. Deretter kjører vi normalt testregime. Dette har vi sett fungerer godt, forteller Folkvord.
Gode rutiner
Folkvord og kona Inger-Lise Odden driver gården Jare i Ramnes. Bjørn Victors foreldre er også med i drifta. De har en grunnkvote på 613 tonn melk og kan i 2025 produsere 735 tonn. De fôrer fram alle okser og har i tillegg 35 ammekuer. Totalt driver de tusen mål med gras, korn og frø.
– Vi skal virkelig få prøvd hva roboten er god for. Vi har hatt en god start på året og nærmer oss 200 tonn levert nå mot slutten av april, forteller Folkvord.
For tida består melkebesetningen av ca. 70 kuer og ytelsen ligger rundt 9 500 kg EKM. Folkvord har kjøpt til 150 tonn kvote i det siste og har derfor tatt vare på mange dyr. Framover er målet å ha 60-65 årskuer.
De lave celletallene i besetningen tilskriver Folkvord rutinene han har lært av foreldrene og sin egen tette oppfølging.
– Jeg er vanvittig opptatt av hva som skjer i fjøset og er veldig «på», innrømmer han, og forklarer at han hele tiden følger med på DeLaval-appen på telefonen og PC-en.
– Det kan være dyr som er for sent til melking, varsel om en ufullstendig melking eller noe annet. Da fanger jeg det opp med en gang og går i fjøset, henter inn kuer til melking og sjekker andre forhold. Hvis du venter til kveldsstellet kan det være for sent, og da blir det fort høyere celletall. Det er den daglige rutinen du gjennomfører hver dag, søndag som hverdag, som er viktig, sier Folkvord.
Han synes det er riktig med et betalingssystem som belønner dette arbeidet. Mens kravet til elitemelk tidligere var et celletallsnivå under 230 000, gis det nå også tillegg for lavere celletall.
Atferdsanalyse
Folkvord skal installere DeLavals Plus atferdsanalyse (BA – Plus Behavior Analysis) for å få enda bedre oversikt over dyra. Sensorer i fjøset vil da vise hvor kuene er, deres bevegelsesmønster og oppførsel.
– Det skal jeg kople sammen med RePro og celletallsmåling for å få totaloversikt. Jeg tenker at det vil være et veldig fint verktøy til å vippe små marginer, få ut noen ekstra melkeliter og forenkle arbeidsdagen. Ikke minst vil vi spare tid på å finne dyr i fjøset. Jeg ser at ny teknologi har med økonomi å gjøre, at vi får noe igjen for det. Du må faktisk tørre og bruke noen penger for å optimalisere resultatet, sier han.
Ærlige tilbakemeldinger
– Jeg engasjerer meg veldig i å gi tilbakemeldinger til de som leverer varer og utstyr til drifta vår, både positive og på ting jeg synes kan bli bedre. Jeg tror kanskje det er litt av grunnen til at DeLaval ville at jeg skulle prøve den nye celletallsmåleren, for her får de ærlig tilbakemeldinger. Det var gøy å bli spurt, for jeg er veldig nysgjerrig på nye ting. Det er viktig å tørre og prøve nye ting, sier Folkvord.
Da han gikk over til DeLaval-robot, tok han initiativet til å etablere en møteplass sammen med andre produsenter i Vestfold med DeLaval-utstyr.
– Vi kaller oss «Oss blå i Vestfold» og møtes et par ganger i året, der vi også inviterer folk fra DeLavals serviceteam og selgere i Felleskjøpet som forteller om nyheter og oppgraderinger. Vi starter med fjøsbesøk, og så er det ris og ros der vi kan si i fra og diskutere utfordringer, irritasjoner og løsninger. Dette har skapt stort engasjement med fantastisk oppmøte. Jeg tror det er gunstig i forhold til å lufte ut og hjelpe hverandre. Noen har hatt robot i over 20 år, mens andre er helt ferske, og da kan vi dele erfaringer. I tillegg er det sosiale veldig viktig. Vi blir dessverre færre og færre, men i Vestfold er vi mange innenfor samme alder og livssituasjon som har investert og har tro på framtida. Vi er en hel gjeng som skal holde på med dette, sier Folkvord.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.