Lang erfaring med mikser og bandfôring
Da mikseren var ute av drift, ble Ola Åshagen minnet om hva den betyr. – Jeg så med en gang at melkemengden begynte å variere. Kvaliteten på fôret ble dårligere og kyrne vraket mye mer av det, forteller bonden på Andøya.
Grovfôranlegget i fjøset hos Hilde Johnsen og Ola Åshagen på Dverberg ca. tre mil sør for Andenes på Andøya, ble installert allerede i 2015. Det var Olas foreldre som sto for bygging av nytt fjøs i 2012 og investeringen i grovfôranlegget, men Ola var hele tiden med i planleggingen. Gården var blant de første her i landet som tok i bruk DeLavals stasjonære fôrmikser i kombinasjon med bandfôring, og har derfor lang erfaring med fôringssystemet.
Ola Åshagen tok over hjemgården i 2021, men hadde drevet med ammeku i et leid fjøs siden 2007. Det ble produsert 549 tonn melk i 2024 og målet er å nå samme nivå i 2025. Besetningen er på ca. 60 årskyr med en ytelse på vel 8 000 kg EKm. Kyr og kalver er samlet i løsdriftsfjøset fra 2012, mens det er okser og noen sinkyr og ammekyr i et eldre fjøs. Det er nå ca. 200 dyr på gården.
Opp mot 20 000 rundballer
Hvert år blander Åshagen 1 800-1 900 rundballer i mikseren, for å dekke fôrbehovet til ca. 60 årskyr og ungdyra i fjøset. Totalt har det dermed gått opp mot 20 000 rundballer gjennom mikseren.
– På vinteren, når alt går etter planen, blander vi 4-5 rundballer i døgnet. Men det kommer mye an på tørrstoffet i ballene. Er de veldig tørre, kan mikseren bli full nok med tre baller, sier Åshagen.
Kyrne skal alltid ha fôr
– Jeg er opptatt av at kyrne skal ha tilgang på fôr hele tida. Jeg fôrer heller for mange ganger enn at det skal bli for lite. Samtidig ser jeg helst at fôrbrettet tømmes helt for fôr minst én gang hver dag, for å være sikker på at kyrne stadig får nytt fôr, forklarer Åshagen.
– Jeg fôrer sju ganger i døgnet til kyrne, som jeg legger inn i den automatiske styringen av anlegget. Ungdyra fôres noe mer etter behov. Fôr som måtte bli igjen på fôrbrettet hos melkekyrne tar jeg over til ungdyra, fortsetter han.
Åshagen liker å bruke automatikken i anlegget. – Det er bare å legge rundballer i mikseren, og så trenger du ikke tenke mer på fôringa resten av dagen, sier han.
Rikelig med grovfôr
Til tross for at de ligger 300 kilometer nord for polarsirkelen, er det gode forhold for grasdyrking på Andøya og godt grunnlag for å ta to slåtter.
– Vi høster rundt tusen dekar med gras. Fordi vi beiter mye ut over i sesongen, tar vi i praksis halvannen slått. Når vi mikser fôr til kyrne, blander vi hele tida første- og andreslått for å ha så stabilt grovfôr som mulig, sier Åshagen.
Ola og Hilde føler de har rikelig med grovfôr. Dette bekreftes av at kraftfôrforbruk ligger på 27 kilo pr. hundre kilo melk, godt under landsgjennomsnittet.
Erfaringene
– Bakgrunnen for at vi satte inn mikser og bandfôring, var at fôringa vi hadde var altfor tungvint. Og det angrer vi ikke på. Når anlegget fungerer som det skal, er det gull, sier Åshagen.
Men ikke alt har gått på skinner (eller belter, om du vil), og det kan være vel verdt å lytte til noen av erfaringene som Åshagen har.
– Skal alt fungere, kreves det at du ser over alle sjekkpunkter som kan gå galt. Vi har blant annet opplevd at gras henger seg på vaieren på bandet, at vaieren har vært for slakk og også at den har røket. Det er veldig viktig å sørge for at gras eller annet ikke dekker til sensorene på bandet, understreker han.
Den 19 m3 store mikseren har to skruer, og Åshagen har opplevd at disse har røket i sveisen og blitt bøyd. De har holdt etter at de er blitt sveiset på nytt, men han har bestemt seg for å bytte dem. Da vi var på besøk sto to nye skruer klare utenfor fjøsveggen. Anlegget var ute av drift fordi Åshagen forberedte skiftet, og det var da han oppdaget hvor viktig miksingen var for fôrkvaliteten og fôropptaket i fjøset.
– En annen lærdom vi har, er at du bør planlegge en god mikserplass. Vi skulle gjerne hatt en meter takhøyde til over mikseren. Det ville blant annet gjort det enklere å bytte skruene i mikseren. Da fjøset ble planlagt, ble tegningene stadig komprimert for å spare kostnader. Men i ettertid ser vi at vi skulle fulgt de opprinnelige tegningene. Når du skal gå der hver dag, er det viktig å ha god plass og gode forhold for både folk og dyr, sier Hilde og Ola.
Ny VMS V310
Hilde og Ola byttet ut den gamle Classic-roboten med en ny VMS V310 med RePro i september 2024. Byttet gikk utrolig greit uten bygningsmessige endringer, men Ola forteller at han måtte jage kyrne et par ganger inn i den nye roboten før de ble vant til den. Allerede første dagen registrerte han at påsettet var bedre med 310-modellen. Den fant blant annet spenene med en gang på ei ku der han måtte hjelpe til i den gamle roboten. Han sier melkingen generelt går mer effektivt.
– Vi må jo si at byttet gikk ganske problemfritt. Jeg holdt meg unna, for Ola var så nervøs for den flyttinga. Vi håpet det gikk bra, og det gjorde jo, smiler Hilde.
– Den gamle roboten gikk «som bare rakker'n», men tilskudd fra Innovasjon Norge gjorde det aktuelt å bytte. Etter noen innkjøringsproblemer, har den nye roboten fungert greit. Når vi først byttet, var noe av vitsen å få med RePro, for mye i melkeproduksjonen handler om å få kalv i kua. Vi drektighetskontrollerer nå kyr uten dyrlege til stede, og det ser ut til å fungere. RePro-systemet varsler også tidligere at kua er kommer i brunst i forhold det jeg har vært vant til å se selv. Det er litt tilvenningssak, men begynner å falle på plass. RePro gjør det også generelt lettere å finne ut om ei ku ikke har det bra, mener Åshagen.
Åshagen har hatt holdvurderingskamera i flere år, noe som Tine-rådgiveren benytter aktivt i fôrplanlegginga, og han har flyttet sin gamle celletallsmåler over til den ny roboten.
Blå kunde
– Vi er en veldig blå kunde, og har vært det i generasjoner, ler Hilde. Hun kommer selv fra Sortland og møtte Ola under landbruksutdanningen på Sortland videregående skole på Kleiva.
I tillegg til melkerobot og grovfôranlegg, har de DeLaval kalvedrikkeautomat og kubørste i nyfjøset og kraftfôrvogn i oksefjøset.
– Jeg liker tekniske dupeditter, sier Ola, og forteller at han styrer det meste fra mobiltelefonen.
Han har byttet fra en CF150 til en CF500 kalvefôringautomat, der han kan bruke både fersk melk og pulver.
– Jeg har kun brukt fersk melk. Jeg har standard fôring med opp til ti liter melk pr. dag i 60 dager, før mengden trappes ned. I alt er det rundt 60 kalver som bruker automaten i løpet av et år, forklarer han.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.