Slik får vi mest mulig ut av hver dråpe
Vann blir ofte omtalt som det billigste fôret i fjøset. På en melkegård er det også noe av det viktigste. Melkeproduksjon stiller høye krav til vannopptaket, og melkekyr har derfor et betydelig større behov for vann enn kjøttfe for å opprettholde fôropptak og daglig melkeytelse.
Uten rask og enkel tilgang til rent og pålitelig drikkevann vil kyrne rett og slett ikke drikke nok. Når vannopptaket går ned, følger både fôropptak og melkeproduksjon raskt etter. Derfor må tilgang til vann – og utformingen av vannsystemet – planlegges fra starten av, og ikke legges til i etterkant.
På Hamra gård var dette et viktig prinsipp i utvidelsesprosjektet. Vann ble sett på som en grunnleggende del av fjøsdesignet, med ett klart mål: gjøre det enkelt for kyrne å drikke når de trenger det, uten konkurranse eller stress.
Det innebar å planlegge vannsystemet som en helhet – med fokus på kapasitet og plassering av drikkekar, vanntilførsel, kuflyt og løsninger tilpasset kalde vinterforhold. Resultatet er et system som legger til rette for naturlig drikkeatferd gjennom hele dagen, og som bidrar til å opprettholde fôropptak og melkeytelse.
Nedenfor deler vi hvordan vanntilgangen er planlagt på Hamra gård, med særlig fokus på VMS‑fjøset – samt noen praktiske erfaringer for deg som planlegger eller oppgraderer fjøs.
En runde i VMS-fjøset
Det er én ting å snakke om vann – noe helt annet er å se hvordan kyrne faktisk bruker det. William Eriksson fra DeLaval tar oss med inn i VMS‑fjøset og viser hvordan vanntilgangen er løst, og hvordan kyrne bruker den i hverdagen.
Hvorfor vanntilgang påvirker flyt, inntak og melkeytelse
Når det gjelder vann, er det ikke nok at det bare finnes – plasseringen er avgjørende. Melkekyr drikker ofte og i små porsjoner, særlig i forbindelse med fôring og melking. Derfor må vann være plassert der kyrne naturlig beveger seg i fjøset, ikke som noe de må oppsøke ekstra.
Kyr står ikke i kø, presser seg forbi andre eller går omveier for å drikke. Hvis drikkekarene er for langt unna eller ligger i travle og urolige områder, drikker kyrne rett og slett mindre enn de bør. Og det gir raskt problemer. Når kyrne drikker mindre, spiser de også mindre. Fordøyelsen påvirkes, og melkeytelsen går ofte ned.
Derfor må vanntilgangen planlegges som en del av kyrnes daglige bevegelser i fjøset – ikke som enkeltpunkter plassert tilfeldig. Plassering og kapasitet på drikkekar må sees i sammenheng med kuflyt, fôring og liggeområder. I et kaldt klima handler det også om å sikre at vannet fungerer hele året. Drikkepunktene må være like enkle og attraktive å bruke om vinteren som på mildere dager.
Plassering av vann og kuflyt i vårt VMS-fjøs
I Hamra gårds VMS‑fjøs er drikkekar plassert ved hver kryssgang og langs fôrbrettet. Når drikkepunktene ligger langs rutene kyrne allerede bruker, blir vanninntaket en naturlig del av den daglige bevegelsen. Dette gir kyrne enkel tilgang til vann uten omveier eller forsinkelser, noe som oppmuntrer til jevn drikking gjennom hele dagen og bidrar til stabil fordøyelse og produksjon.
Dette bidrar også til god flyt i fjøset og støtter jevne, frivillige besøk til DeLaval VMS™ melkerobotene, uten å skape unødvendig press rundt melkeområdet.
Ved å plassere drikkekarene hovedsakelig i brede kryssganger i stedet for direkte i hovedtrafikkområdene, kan kyrne stå og drikke mens andre kyr passerer fritt bak dem. En enkel tommelfingerregel er at en voksen ku skal kunne stå og drikke uten å føle seg presset, med plass til at minst to andre kyr kan passere bak henne i begge retninger. Dette er spesielt viktig i områder med høy trafikk. Uforstyrret drikking reduserer konkurranse og sosialt press, og bidrar til roligere adferd i besetningen.
Venteområder og midlertidige grupper
I områder der kyr samles midlertidig – som i venteområder eller VIP‑områder – brukes mindre drikkekar i rustfritt stål.
Disse drikkekarene er trykkaktiverte: når kua presser på skålen med hodet, fylles den umiddelbart med friskt vann. Dette gir rask og sikker tilgang til vann i mindre eller midlertidige grupper, uten behov for lange drikkekar. Samtidig bidrar løsningen til god hygiene, høy dyrevelferd og stabil drift i fjøset.
Planlegge for når mange kyr drikker samtidig
God plassering alene er ikke nok dersom for mange kyr vil drikke samtidig. Kapasitet er derfor en viktig del av planleggingen av vannsystemet.
På Hamra gård har vi fulgt DeLavals anbefaling om minimum 10 centimeter drikkekar per ku. Med rundt 350 kyr tilsvarer det minst 35 meter samlet drikkekarlengde. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere perioder med høyt vannbehov, for eksempel rett etter melking eller i varmt vær.
Drikkekar i rustfritt stål og god vanntilførsel
Det er ikke bare størrelse og plassering av drikkekar som er viktig – renhold spiller en like stor rolle. Rent vann er avgjørende, fordi kyr er følsomme for både smak og lukt, og selv små endringer i vannkvaliteten kan redusere drikkelysten.
Drikkekar i rustfritt stål er valgt på grunn av slitestyrke, hygienisk overflate og enkelt vedlikehold. For å sikre godt daglig renhold har ansatte med seg en DeLaval børste i lomma, slik at karene enkelt kan vaskes raskt under de daglige rundene. Drikkekarene kan også vippes, noe som gjør rengjøringen både enklere og mer effektiv, og bidrar til å opprettholde god vannkvalitet over tid.
Like viktig som renhold er det at drikkekarene fylles raskt opp igjen, spesielt når mange kyr drikker samtidig. Kyr skal ikke måtte vente på vann. Ventiler med høy kapasitet leverer opptil 32 liter per minutt, slik at det alltid er nok vann tilgjengelig. Selv når flere kyr drikker samtidig, er tilførselen jevn, slik at de verken går tomme for vann eller opplever avbrudd som kan redusere vanninntaket.
Et vannsystem tilpasset kaldt klima
Siden gården ligger i Sverige, måtte vi ta hensyn til årstidene allerede da vi planla vannsystemet i fjøset. Kalde vintre kan raskt gi utfordringer dersom systemet ikke fungerer godt ved lave temperaturer.
For å hindre frost holdes vannet i systemet hele tiden i bevegelse. Sirkulasjonssystemet har en sentral varmekilde som slår seg på ved behov om vinteren. Når vannet både sirkulerer og varmes, reduseres risikoen for is i rør og ventiler. Dette sikrer at kyrne alltid har tilgang til rent og frostfritt vann gjennom hele året – uten behov for midlertidige løsninger eller ekstra tiltak.
Vannsystemet er også koblet til kjølingen av melken. Når melken fra VMS sendes videre til melketanken, blir den kjølt ned ved hjelp av vann. Varmen tas ut av den varme melken og overføres til vannet, som blir svakt oppvarmet. I stedet for at denne varmen går til spille, føres det lunkne vannet tilbake til gårdens vannsystem og brukes på nytt. Dette er særlig gunstig i kaldt klima, der vann som ikke er iskaldt reduserer risikoen for frost og gjør at energien i systemet utnyttes bedre.
Et system som fungerer stabilt gjennom hele året, bidrar til god dyrevelferd, jevnt vanninntak og gode daglige rutiner i fjøset.
Vannsystemet som en del av fjøset
Her er en video som tar deg litt dypere inn i hvordan vi har planlagt vanntilgangen. William viser hvordan løsningen er utformet i DeLaval VMS™‑fjøset, med fokus på plassering, drenering og hvordan det hele bidrar til god flyt i hverdagen.
Vannsystemet må planlegges sammen med gulv, drenering og andre tekniske løsninger i fjøset. Når man tenker på vanntilgang tidlig i planleggingen, blir det enklere å håndtere sølevann og holde gangarealene tørre i den daglige driften.
Der det er behov, brukes drenering under drikkekarene for å lede bort sølevann og redusere fukt i gangene. Dette er spesielt viktig i fjøs med gjødselroboter, fordi for våte overflater kan påvirke robotens funksjon og driftssikkerhet.
Samtidig må gangene ikke bli for tørre. Blir det for tørt – særlig om sommeren – kan gjødsla tørke og feste seg til gulvet, noe som gjør det vanskeligere for roboten å samle den opp. I betongganger uten gummimatter kan tørket gjødsel også gi et glatt lag, som øker risikoen for at kyrne mister fotfestet. En god balanse mellom tørt og fuktig underlag gir bedre gjødselhåndtering, god klauvhelse og trygg bevegelse for kyrne.
Vår viktigste erfaring: Små valg har stor betydning
Ingen av disse valgene skiller seg nødvendigvis ut alene. Men sett samlet – tilgang, kapasitet, plassering, renhold og tilpasning til klima – viser de hvorfor vannsystemet bør få like stor oppmerksomhet som fôring, melking og liggearealer.
God planlegging av vannsystemet har stor betydning over tid, både for dyrevelferd, funksjonen i fjøset og effektiv drift. Når vannet er lett tilgjengelig, drikker kyrne mer – noe som støtter fôropptak, komfort og produksjon i hele besetningen.
- Neste i serien: Les hvordan Hamra gård holder gangene rene, med smarte gjødselløsninger og gjennomtenkt fjøsdesign – og hvorfor rene ganger er minst like viktig for dyrevelferd, effektivitet og bærekraft.