Thorbjørn Olsen
Tro på robotfjøs
I enden av en støvete landevei omkranset av frodig skog og beitemark, ligger Thorbjørn Olsen sin melkegård ved Stokke i Vestfold som han driver sammen med samboeren Mette Letmolie Varsla. Thorbjørn har 50-60 melkekuer i tillegg til okser, og med stort og smått teller han 230 dyr til sammen.
Thorbjørn tok over gården fra sine foreldre, og gjorde ganske tidlig endringer i driften. - Når jeg tok over her i 2004, drev jeg bare noen år før jeg bygde nytt fjøs. Jeg hadde nok veldig tro på robotfjøs og melkerobot, og så hadde jeg lyst på litt mer fleksibel arbeidstid. Nå har jeg forholdvis faste fjøstider, og er innom tre-fire ganger om dagen. Men hvis jeg blir forsinka til fjøsstellet, så går jo likevel melkinga uavbrutt. Det er den største fordelen for bonden ved å drive som jeg gjør.
I 2007 kjøpte han den første melkeroboten sin, og i 2008 stod en VMS™ Classic fra DeLaval på plass.
- Vi trodde nesten ikke det var mulig. Mora mi var veldig skeptisk, men hun sier at det er det beste som har skjedd gården. Hun bar melkesett i 30 år i båsfjøs. Det er en tung jobb og man må bøye seg ned og sette på morgen og kveld. Man blir ganske sliten av det.
Nye investeringer
Siden den første melkeroboten kom på plass, har Thorbjørn gjort store endringer og betydelige investeringer. Det nyeste tilskuddet på gården er en VMS™ V300, som ble installert i 2018. - Jeg kjøpte ny melkerobot fordi jeg ville øke kapasiteten og så fikk jeg i tillegg et greit innbyttetilbud på VMS™’en jeg hadde. - Den største forskjellen på VMS™ Classic og VMS™ V300 er helt klart kameraet for påsett. Den nye VMS™ V300 finner spenene lettere og det er bedre påsett av spenekopper. Der har det skjedd noe! Opplæring av nye kyr brukte jeg en del tid på før, og det trenger jeg ikke gjøre nå lenger.
Jeg vurderte sterkt om jeg skulle beholde VMSen jeg hadde som en ekstra maskin, men jeg kom fram til at jeg heller ønsker å kjøre samme modell når jeg eventuelt skal ha to roboter, blant annet med tanke på innlæring på den gamle, sier Thorbjørn.
Installeringen av den nye VMSen gikk bra. Roboten kom fort på plass: – Da var vi her hele familien, tre ansatte og to serviceteknikere og montør fra DeLaval. Det var masse folk og mye aktivitet, men det gikk veldig bra. Alle fra DeLaval var veldig ålreite, og det samarbeidet gikk fint!
Nytt byggeprosjekt
Thorbjørn utvikler stadig gårdsbruket på Stokke, og nå er han i gang med bygging av ny del til fjøset i tillegg til investering i nye maskiner. - Det å fornye seg er en drivkraft for meg, og jeg bygger fortsatt. Det nye fjøset skal stå ferdig i begynnelsen av november. Jeg skal ha både innredning og ny fôrmikser fra DeLaval, så det blir mye DeLaval her inne! Thorbjørn forklarer at han skal bygge ut fjøset i dobbel størrelse i lengden og sette inn en stor ny dør, så flere kyr kan gå ut og inn av fjøset samtidig. Hos Thorbjørn har kyrne beite rett utenfor inngangsdøren sin og går ut og inn som de ønsker. – Jeg synes det er fordel å ha mesteparten av fôringa inne, men jeg kan også lage større beiteareal. Vi har nok plass til at de kan gå inn og ut og lufte seg, men stort sett velger de å være inne. Det virker som de synes det er mer behagelig, spesielt når det er varmt. Jeg er opptatt av at kyrne skal ha det best mulig og trives sammen med oss. Det beste er jo når både bonde og dyr er fornøyde. I et sånt robot- og løsdriftfjøs så er det veldig rolig, og da ser man jo at dyra trives.
På VMS™en har Thorbjørn også fått installert DeLaval holdvurdering BCS™. – Det fungerer bra. Det er mest fôringsrådgiver fra Tine som bruker det, men jeg må også følge med. Jeg bruker holdvurderingen som en pekepinn for å opprettholde holdet til kyrne. Etter kalving, når kua er tilbake i besetningen, er holdvurderingen et godt hjelpemiddel for å justere holdet tilbake dit det bør være.
For å få en god balanse, er BCS™ holdvurdering veldig godt å ha. Det er den beste måten å vite nøyaktig holdet på kyra.
Kutrafikk
I fjøset til Thorbjørn er det styrt kutrafikk. - Vi blir vel aldri enige om hvilket system som er best, men jeg holder på dette systemet. Jeg har styrt tilgang til melkeroboten og det er både fordeler og ulemper ved det. Ulempen er at de som er forsiktig kan bli stående der. Fordelen er at du hele tiden har konkret styring på hvem som går til melking, og unngår at kyr som ikke skal melkes går i roboten. Jeg tror særlig når man skal presse melkeroboten maksimalt, at styrt kutrafikk er det beste.
Hatt det fint som DeLaval-bonde
- Når jeg har kjørt et system så liker jeg og fortsette med det, og om jeg skal ha en maskin til, da velger jeg nok enda en VMS™ V300. Jeg har god kontakt med serviceteknikerne mine og synes det er mange flinke folk i DeLaval. Jeg har hatt det veldig fint som DeLaval-bonde, sier Thorbjørn med et smil.
Historien var for første gang publisert i 2019.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.
Vil du vite mer om å bytte til VMS™ Serien?
Har du spørsmål om VMS™ Serien? Fyll ut skjemaet under, så svarer vi på spørsmålet ditt eller tar kontakt.