Vellykket reproduksjon handler om å treffe riktig tidspunkt

Reproduksjonsstyring

I løpet av de siste 10 år har de genetiske egenskapene for kuas evne til høy ytelse hatt et økt fokus, noe som kan resultere i at kyr med høy ytelse viser svakere brunsttegn over kortere perioder (fig.1). Brunstobservasjon blir mer krevende og flere brunster er uoppdaget, stille brunst er nå mer og mer vanlig hos den moderne melkeku.

 

Figur:1 Høyproduktive melkekyr viser kortere brunsttid og lavere aktivitetsnivå. (Hentet fra Lopez et al., 2004).

En studie (Dobson et al. 2008) rapporterer at prosentandelen kyr med stående brunst har gått ned fra 80% til 50% i løpet av siste 30-50 årene. Videre har varigheten gått ned fra 15 timer til 5 timer, og den første drektighet fra 70% til 40% på første inseminering. Dette fører til økonomisk tap på grunn av lengere kalvingsintervaller og ytterligere seminutgifter. Forskning på verdensbasis peker på tap mellom 2 og 5 euro for hver dag kua går tom. Dette støtter påstand om hvor viktig det er å få kua drektig i rett tid, og har blitt en stor oppgave i den moderne melkeproduksjon.

Progesteron som biomarkør for reproduksjon

Mange hormoner kontrollerer reproduksjon direkte og indirekte. Hormonene som virker direkte er Gonadotropin som er et frigjørende hormon fra Hypotalamus, Follikkelstimulerende hormon og Luteiniserende hormon fra hypofysen. Østrogener fra follikler, progesteron fra Corpus luteum og prostaglandiner frigjort fra endometrium inne i livmoren. Hvert enkelt hormon har innflytelse på hverandre i løpet av hele reproduksjonssyklusen til kua.

Figur:2 Hormonell utvikling i løpet av brunstsyklusen